Støttetiltak i barnehagen

Alle barn har i følgje Lov om barnehagar rett til eit tilrettelagt tilbod i barnehagen. Nokre barn treng ekstra tilrettelegging. Det å inkludere og legge til rette for eit godt barnehagetilbod krev at heile personalgruppa ser alle barna som sitt ansvarsområde. Det er barnehagen sitt ansvar å sjå til at alle barn får leike og utfalde skaparglede, undring og utforskartrong. Barnehagen skal tilpasse det pedagogiske tilbodet etter barna sine behov og føresetnader, også når nokre barn treng ekstra støtte i ei kortare eller lengre periode. Volda kommune kan bidra med tiltak og ressursar som kan hjelpe dei tilsette til å oppfylle samfunnsmandatet til barnehagen.

1. Spesialpedagogisk hjelp, teiknspråkopplæring m.m

Barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp, har ifølgje barnehagelova rett på dette.

Denne hjelpa skjer som oftast i barnehagen, og tenesta er gratis. Spesialpedagogisk hjelp kan også skje i heimen eller ved institusjon.

For å vurdere om barnet treng spesialpedagogisk hjelp, vert føresette rådde til å ta kontakt med pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) saman med tilsette i barnehagen.

Volda kommune er med i eit interkommunalt samarbeid saman med Hareid, Ulstein og Ørsta om å tilby PPT, der Ulstein kommune er vertskommune.

For meir informasjon om PPT, sjå sida for interkommunalt PPT-kontor (ulstein.kommune.no)

For meir informasjon: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialpedagogisk-hjelp/Spesialpedagogisk-hjelp/

1.1. Føremål

Føremålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidleg hjelp og støtte i utvikling og læring av til dømes språklege, motoriske og sosiale ferdigheiter, jf. barnehagelova § 31.

1.2. Kva er spesialpedagogisk hjelp?

Barn i barnehagealder som har særleg behov for spesialpedagogisk hjelp har rett til hjelp etter barnehagelova § 31. Spesialpedagogisk hjelp kan givast til barn individuelt og/eller i gruppe. Hjelpa kan omfatte språklege, motoriske, sosiale hjelpetiltak og rettleiing av personalet, og den skal omfatte tilbod om foreldrerettleiing.

1.3. Kven har rett til spesialpedagogisk hjelp

Dersom eit barn har spesielle utfordringar eller særlege behov, kan barnet ha rett til spesialpedagogisk hjelp. Omgrepet «særlege behov» tyder at barnet har eit behov som skil seg frå, eller er meir omfattande enn det barn på same alder vanlegvis har. Det er ingen nedre aldersgrense for rett til spesialpedagogisk hjelp. Når føresette ber om spesialpedagogisk hjelp for sitt barn må kommunen sørge for at PPT utarbeider et sakkunnig vurdering. Basert på den skal kommunen fatte vedtak om spesialpedagogisk hjelp.

1.4. Organisering av spesialpedagogisk hjelp

Spesialpedagogisk hjelp skal givast uavhengig av om barnet går i barnehage. Vedtak om spesialpedagogisk hjelp skal med utgangspunkt i sakkunnig vurdering, innehalde korleis hjelpa skal organiserast og kva kompetanse dei som gir hjelpa skal ha.

Det er viktig at den spesialpedagogiske hjelpa heng saman med det ordinære

barnehagetilbodet. Dei som gir spesialpedagogisk hjelp må samarbeide tett med pedagogisk leiar/personalet på avdelinga, slik at barnet opplever heilskap og samanheng mellom spesialpedagogisk hjelp og det ordinære tilbodet. I utforming av tilbodet skal det tas omsyn til barnet sitt beste (jf. Barnekonvensjonen art. 3), og til barnet sine ynskjer og interesser. Føresette må inkluderast i planar og fokusområder, og pedagogisk leiar skal sørge for eit tett kommunikasjon og samarbeid med dei. Den som gir spesialpedagogisk hjelp er ansvarleg for foreldrerettleiing.

Styrar er ansvarleg for at den hjelpa som barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp får, er i samsvar med vedtaket. Styrar har eit særskilt ansvar for å sjå til at heile personalgruppa ser alle barn som sitt ansvarsområde.

Koordinator for støttetiltak og/eller PPT kan bistå barnehagen med oppfølging og rettleiing når det gjeld arbeidsmåtar, organisering eller metodar som blir brukt, slik at barnet sitt beste vert ivaretatt.

1.5. Rett til skyss

Dersom gratis skyss er naudsynt for at barnet skal kunne ta i mot spesialpedagogisk hjelp, har barnet rett til slik skyss.

1.6. Saksgang – Tiltakshjul

Fase 1: Barnehagen/føresette si uro

Dersom barnehagepersonalet og/eller føresette er uroa for barnet si utvikling skal pedagogisk leiar informere styrar. Dei skal gjennomføre samtale med føresette for å forklare uroa, hente inn nødvendig informasjon og informere om vidare arbeid. Føresette skal få tydeleg og god informasjon om det barnehagen vurderer, planlegg og set i verk, og barnehagen må lytte til føresette sitt syn og vurderingar. Det er viktig å oppretthalde god dialog og samarbeid.

Bruk av systemanalysemodellen for å kartlegge og analysere i kva grad det ordinære barnehagetilbodet er tilpasset barnet sine føresetnadar og behov, og sette inn tiltak. Koordinator for støttetiltak kan bistå barnehagen. Alt arbeid skal dokumenterast skifteleg.

Dersom barnehagen og/eller føresette meiner at dei treng innspel frå andre instansar skal ein drøfte utfordringa med Ressursteam for barnehagar .

Ved behov for spesifikk informasjon og rettleiing, som til døme ved mistanke om kognitive vanskar, traume, uttalevanskar, motoriske vanskar osv. kan barnehagen kontakte helsestasjon, kommunepsykolog, logoped, kommunal fysioterapeut for å få vurdering. Foreldresamtykke er naudsynt.

Gjennomføring og evaluering av tiltak. Etter 2-3 veker skal tiltaket evaluerast i samarbeid med koordinator. Det kan vise seg at god tilrettelegging og intensive tiltak på systemnivå kan føre til at barnet sitt behov vert avhjelpa innanfor det allmennpedagogiske barnehagetilbodet.

Fase 2: Henvisning til PP-tenesta

Dersom det viser seg at tiltaka som barnehagen har sett i gong har liten/ingen verknad og at barnet trenger individuelt tilpassa pedagogisk støtte, skal det søkast om bistand frå PPT. Det er føresette i samarbeid med styrar som ber om dette. Dersom barnet ikkje går i barnehage, må føresette søkje direkte til PPT. Skjema ligg på heimesida til Volda kommune.

Samtykke og tidsfrist: Det må hentast inn samtykke frå føresette for at PPT kan gjere ei sakkunnig vurdering. Det er ikkje krav, men det er ein fordel om samtykke er skriftleg, slik at det kan nyttast til å dokumentere at føresette har bedt om sakkunnig vurdering. Det er ingen frist for å søke om bistand frå PPT. Føresette kan når som helst i løpet av året be om dette.

Ved søknad må det leggast ved dokumentasjon: kartlegging og observasjon (som t.d. TRAS og Alle med), tiltak som er gjennomført i barnehagen og korleis barnet har respondert (dersom barnet går i barnehagen), ev. utredningar som er gjort av andre instansar (t.d. fysioterapeut, helsestasjon, BUP osv.).

Fase 3: PPT - sakkunnig vurdering av barnet sitt behov

Det skal gjennomførast tiltaksmøte med PPT for å drøfte tiltaka som vert gjennomført og saman kome fram med forslag til eventuelle nye tiltak.

PPT skal jf. barnehagelova § 34 utarbeide ei sakkunnig vurdering på bakgrunn av eigne undersøkingar, opplysningar frå føresette, barnehagepersonell og barnet sjølv, rapportar og utgreingar frå andre instansar osv. PPT skal informere føresette om innhaldet i sakkunnig vurdering, slik at føresette får høve til å uttale seg.

Fase 4: Vedtaksfasen – sakkunnig vurdering kjem frå PPT – kven gjer kva

PPT skal utarbeide ei sakkunnig vurdering på bakgrunn av eigne undersøkingar, opplysningar frå føresette, barnehagepersonell/personale og barnet sjølv, rapportar og utredningar frå andre instansar etc.

PPT sender sakkunnig tilråding til føresette og avdeling barnehage (koordinator for støttetiltak med kopi til avdelingsleiar barnehage). Barnehagen får kopi av tilrådinga.

Sektor for oppvekst skal fatte vedtak basert på sakkunnig vurdering. Ein skal fatte vedtak også når den sakkunnige vurderinga konkluderer med at barnet ikkje har rett på spesialpedagogisk hjelp. Dersom det er avvik mellom den sakkunnige vurderinga og enkeltvedtaket, må kommunen grunngi kvifor kommunen ikkje følgjer tilrådinga, slik at foreldra kan forstå kva for vurderingar som ligg til grunn for vedtaket (barnehagelova § 35 fyrste ledd).

Sektor oppvekst ved koordinator for støttetiltak skriv vedtaket. Vedtaket blir godkjent av avdelingsleiar barnehage. Koordinator for støttetiltak informerer føresette om innhaldet i vedtaket, slik at føresette får høve til å uttale seg før det blir fatta vedtak.

Vedtaket vert sendt til føresette med kopi til barnehagen.

Klage: Føresette kan klage på vedtaket. Klagefristen er tre veker frå mottatt svar. Klagen sender ein til kommunen ved avdeling barnehage. Dersom kommunen opprettheld vedtaket, så vert klagen sendt til Statsforvaltar for endeleg avgjersle.

Fase 5: Iverksetting av vedtak - dersom barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp

Spesialpedagogisk hjelp vert gitt i barnehagen eller i heimen. Hjelpa kan til bli gitt til barnet individuelt eller i gruppe. Informasjon om innhald og organisering av spesialpedagogisk hjelp vert skildra i enkeltvedtaket.

Grunnlova § 104, barnehagelova § 3 barnekonvensjonen artikkel 3 og 12, og forvaltningslova § 17 gir barn og unge ein rett til å bli høyrt i saker som omhandlar dei, og synet til barnet skal leggast vekt på i samsvar med alderen til barnet og modnad. Barnet sitt beste skal vere eit grunnleggande omsyn etter barnehagelova § 3.Tilbodet om spesialpedagogisk hjelp skal så langt som mogleg bli utforma i samarbeid med barnet og føresette, og det skal alltid tas omsyn til barnet sitt beste.

Styrar er ansvarleg for å legge til rette for at barn som får spesialpedagogisk hjelp opplever inkludering og likeverd. Spesialpedagogisk hjelp skal omfatte tilbod om foreldrerettleiing.

IUP: Alle barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp skal ha ein individuell utviklingsplan (IUP). Planen vert utarbeidd av den som gir hjelpa i nært samarbeid med styrar, pedagogisk leiar, føresette og barnet sjølv (barn sin rett til medverknad). Planen gjeld for eit barnehageår og skal evaluerast to gongar i året.

Frist for å utarbeide IUP er seks veker etter at starta barnet starta opp med spesialpedagogisk hjelp. IUP skal sendast til føresette og avdeling barnehage (til koordinator til støttetiltak med kopi til avdelingsleiar barnehage).

Ubrukte timar: Barn som får vedtak om spesialpedagogisk hjelp skal få igjen ubrukte timar, så langt dette er pedagogisk forsvarleg. Det betyr at det skal ikkje vere belastende for barnet. Føresette kan bestemme om barnet skal ta igjen ubrukte timar.

Fase 6: Evaluering og vegen vidare

To gongar i året skal det utarbeidast ein skriftleg rapport med oversikt over den spesialpedagogiske hjelpa barnet har mottatt, og ei vurdering av barnet si utvikling. Rapporten skal gi grunnlag for å justere arbeidet, enten det gjeld innhald, arbeidsmåtar, organisering eller metodar. Det er den som gir hjelpa som skal utarbeide rapporten, i nært samarbeid med styrar, pedagogisk leiar, føresette og barnet sjølv (barn sin rett til medverknad).

Frist for evaluering av spesialpedagogisk tiltak er 1.desember og 1.juni.

Styrar er ansvarleg for at rapporten er utarbeidd og sendt til foreldre og avdeling barnehage (koordinator for støttetiltak med kopi til avdelingsleiar barnehage). Dersom barnet sitt behov for spesialpedagogisk hjelp endrar seg, skal føresette i samarbeid med barnehagen informere avdeling barnehage, og søkje på nytt om bistand frå PPT.

2. Barn med nedsett funksjonsevne

For meir informasjon: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64?q=barnehagelov
https://www.bufdir.no/Nedsatt_funksjonsevne/Hva_er_nedsatt_funksjonsevne/Hva_er_nedsatt_funksjonsevne

2.1.   Føremål
I følge barnehagelova § 2 skal barnehagen ta omsyn til barnet sitt funksjonsnivå. Barnehagen har ei plikt til å støtte, ta omsyn til det einskilde barn og legge til rette for at alle barn kan nytte seg av tilbodet som vert gitt. Føremålet med tilrettelegginga er at barn med nedsett funksjonsevne skal ha likeverdige utviklings- og aktivitetsmoglegheiter og skal kunne nytte barnehagetilbodet på lik linje med andre barn.
2.2.   Kva er nedsett funksjonsevne ?
Kommunen skal jf. barnehagelova § 37 sikre at barn med nedsett funksjonsevne får eit eigna individuelt tilrettelagt barnehagetilbod. Barn med nedsett funksjonsevne er ei samansett gruppe. Det er barn som har tap av, skade på eller avvik i ein av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjonar. Barna kan ha tapt eller fått skade på ein kroppsdel eller i ein av kroppens funksjonar t.d. nedsett rørsle-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsett kognitiv funksjon eller ulike funksjonsnedsettingar pga. allergi, hjarte- og lungesjukdommar.
2.3.   Tilrettelegging
Kommunen skal sette i gang tiltak etter barnehagelova dersom dei får kjennskap til at eit barn har behov for tilrettelegging av barnehagetilbodet, og dette er meir omfattande enn det barnehagane kan gjere innanfor det ordinære barnehagetilbodet. Dersom barnet allereie har vedtak om spesialpedagogisk hjelp, betyr det ikkje at det vert fatta vedtak om tilrettelegging og omvendt.
Føresette bør informere kommunen om tilrettelegging av tiltak som er naudsynt for at barnet skal kunne nytte seg av barnehagetilbodet. Volda kommune har plikt til å legge til rette for barn busett i kommunen. Ein må leggje ved dokumentasjon på at barnet har nedsett funksjonsevne.

2.4.   Prioritet ved opptak
Barn med nedsett funksjonsevne har etter lov om barnehage § 13 rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal gjerast ei sakkunnig vurdering for å vurdere om barnet har nedsett funksjonsevne.

2.5. Organisering av tilrettelegging
Volda kommune si plikt til tilrettelegging er avgrensa til tilrettelegging som ikkje inneber ei urimeleg byrde.

Tilrettelegging kan mellom anna vere innkjøp av utstyr, støtte til ekstra personale, bygningsmessige tiltak. I nokre høve kan barnet eventuelt få tilbod om barnehageplass i ein anna barnehage som er betre tilpassa behovet til barnet.

2.6. Saksgang
Det er føresette som søkjer om tilrettelegging for barn med nedsett funksjonsevne. Nedsett funksjonsevne må dokumenterast. Styrar skal samarbeide med føresette om utforming av søknad/melding. Det er ikkje eit krav i barnehagelova at ein må søkje om tilrettelegging.

Sektor for oppvekst gjer vedtak. Vedtak vert sendt foreldra med kopi til barnehagen. Søknad vert handsama fortløpande.

Dersom tilrettelegginga omfattar støtte i form av ekstra personale skal barnehagen i samarbeid med støttepersonalet evaluere korleis ressursen har vorte brukt og i kva grad barnet har hatt nytte av det. Støttestilling skal ikkje nyttast som vikar og skal ikkje erstatte grunnbemanning i barnehagen. Evalueringsrapporten vert sendt til oppvekst to gongar i året.

Frist for rapportere: 1. desember og 1. juni.

2.7. Klage
Dersom kommunen på bakgrunn av opplysningane i saka og barnets beste, meiner at barnet har behov for tilrettelegging, skal dei fatte vedtak om dette. Dette sjølv om føresette er usamde eller ikkje ynskjer tilrettelegging. Tildeling av ressursar til tilrettelegging i barnehagen jf. barnehagelova § 19 g er eit enkeltvedtak etter forvaltningslova. Det er høve til å klage på vedtaket. Klagefristen er tre veker frå mottatt svar. Klagen sender ein til sektor for oppvekst. Dersom oppvekst opprettheld vedtaket, så vert klagen sendt til Fylkesmannen for endeleg avgjersle.

3. Styrking av grunnbemanning - støtteressurs til barnehagen

3.1. Støtteressurs til barnehagen
Barnehagen skal jf. barnehagelova § 2 bidra til at alle barn får oppleve glede og meistring i eit sosialt og kulturelt fellesskap. Målet med tiltaket er å gi barnehagen betre føresetnadar til å kunne arbeide intensivt med tilpassing av læringsmiljøet.

Styrking blir gitt for ei kortare periode eller for inntil seks månader. Barnehagen må gjennomføre tiltak/tilrettelegging og dokumentere arbeidet innanfor det ordinære tilbodet i nært samarbeid med koordinator før det vert sendt søknad om støtteressurs.

Dei som får tildelt midlar skal arbeide etter systemanalysemetoden i nært samarbeid og rettleiing frå koordinator.

3.2. Vilkår for å søkje om styrking av grunnbemanning / støtteressurs til barnehagen
Barnehagen oppfyller nasjonale krav for bemanningsnorm og pedagognorm før ein kan søke om styrking av grunnbemanning/støtteressurs til barnehagen.

3.3. Saksgang – styrking av grunnbemanning/støtteressurs
Det er styrar som søkjer om styrking av støtteressurs. Dei ulike behova og tiltaka vert vurdert samla for kvar barnehage. Barnehagen får skriftleg informasjon om tildelinga.
Pedagogisk leiar på avdelinga/basen har ansvar for å utarbeide plan og evaluere tiltaket i nært samarbeid med avdelinga/basen. Rapport skal sendast til avdeling barnehage (koordinator for støttetiltak med kopi til avdelingsleiar barnehage).

3.4. Klage
Det er ikkje klagerett på tildeling av styrking av grunnbemanning/støtteressurs.

4. Tilskot til tiltak for å styrke dem norskspråklege utviklinga for minoritetsspråklege barn i barnehage

For meir informasjon: https://www.udir.no/om-udir/tilskudd-og-prosjektmidler/midler-kommuner/minoritetsspraklige-i-barnehage/

4.1. Føremål
Frå 2017 gjekk tilskotsordninga "tilskot til tiltak for å betre språkforståinga blant minoritetsspråklege barn i førskulealder" ut, og vart erstatta med "tilskot til tiltak for å styrke den norskspråklege utviklinga for minoritetsspråklege barn i barnehage". Målet med tilskotet er å gjere barnehagen i stand til å utforme og sette i gang tiltak for å betre norskspråklege dugleikar (omgrepsforståing, ordforråd, bruk av språket) blant minoritetsspråklige born i barnehagen.

4.2. Kva er tilskot til tiltak for å styrke den norskspråklege utviklinga for minoritetsspråklege born i barnehage
Tilskotsordninga skal bidra til at kommunane kan utforme tiltak for å styrke den norskspråklege utviklinga for minoritetsspråklege barn i barnehage. Tilskotet kan nyttast til tiltak retta mot minoritetsspråklege barn i barnehage. Tilskot kan og bli gitt til døve eller sterkt hørselshemma barn når barnehagen har tilsett ein tospråkleg assistent som meistrar teiknspråk.

Ein kommune må fylle to kriteria på same tid for å få rett til tilskot:
1. Andel minoritetsspråklege barn i barnehage må vere minst 10%
2. Antal minoritetsspråklege barn i barnehage må vere 50 eller meir

4.3. Kven har rett til tilskot?
Minoritetsspråklege vert definert som ein person med ein annan språk- og kulturbakgrunn enn norsk, med unntak av barn som har svensk, dansk, samisk eller engelsk som morsmål.
Begge føresette til barnet må ha eit anna morsmål for å kunne få tilskot. Tilskotet skal primært nyttast til tiltak direkte mot barna. Tilskotet givast på bakgrunn av tal minoritetsspråklige barn som barnehagen har meldt i Basil per 15.12.

Minoritetsspråklege barn i både kommunale- og private barnehagar inngår i berekninga av andel og antal.

4.4. Organisering av språkarbeid for minoritetsspråklige born
Tiltak kan vere å nytte pedagog som stimulerer den norskspråklege utviklinga. Ein kan også nytte tospråkleg assistent som kan støtte barnet i utvikling av grunnleggande norskkunnskapar og samtidig støtte barnet i morsmålsutviklinga, eller kjøpe inn materiell og bøker som kan nyttast i språkopplæringa og ikkje minst sikre godt foreldresamarbeid.

Sjå temahefte: http://www.udir.no/Barnehage/Stotteressurser/Sprak/Spraklig-og-kulturelt-mangfold/

4.5. Tildeling av tilskot til tiltak for minoritetsspråklige born
Det er Utdanningsdirektoratet som bereknar og utbetaler tilskotet til den einskilde kommune og utbetaling er forventa i mars månad.

Tildeling er basert på søknad og tal minoritetsspråklege barn som er meldt i barnehagen si årsmelding per 15.12.

Frist for å rapportere: 1. desember

5. Teiknspråk

6. Barn med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)

Ifølge barnehagelova § 39 skal barn som heilt eller delvis manglar funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerande kommunikasjon, få bruke eigna kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidlar i barnehagen. Det er ikkje krav om enkeltvedtak. Det innebærer at barnehagen må tilrettelegge for at barnet kan få bruke ASK innanfor det ordinære barnehagetilbodet. Vedtak om spesialpedagogisk hjelp er naudsynt når barn har behov for ytterlige tilrettelegging for å bruke ASK enn det som kan gjerast innanfor det ordinære tilbodet. Spesialpedagogisk hjelp etter § 31 inkluderer naudsynt opplæring i å bruke ASK for å kommunisere, med eller uten utstyr.

7. Lågterskeltilbod - Tidleg innsats i Volda kommune

Koordinator for støttetiltak
Koordinator for støttetiltak er eit lågterskeltilbod for tidleg innsats i barnehagen.

Koordinator skal bistå barnehagane med rettleiing vedkomande tilrettelegging av det allmennpedagogiske tilbodet etter behova og føresetnadene til barna, slik at også barn som treng ekstra støtte skal oppleve inkludering og meistring. Koordinator skal også rettleie barnehagepersonalet i prosessen med å arbeide systematisk og målretta med systemanalyse og med å sette inn tiltak snarast råd når utfordingar vert avdekka.

Koordinator skal også arbeide førebyggande på systemnivå gjennom å bistå barnehagane med kompetanseutvikling, som t.d. tiltak for å forbetre læringsmiljøet, COS opplæring, bruk av systemanalysemodellen, kurs osv. Foreldre vil, i grupper på 8-10 foreldre, få tilbod om COS-kurs.

I tillegg til det er koordinator ansvarleg for nettverkssamling med spesialpedagogane i kommunen, og for å rettleie barnehagepersonalet som arbeider med barn som treng individuell støtte og tilrettelegging. Koordinator er ansvarleg for er COS-nettverk og oppfølging av nytilsette barnehagelærarar.

For at koordinatoren for støttetiltak skal kome og observere/rettleie i forhold til tilrettelegging og tiltak som vedkjem enkeltborn, må barnehagen ha samtykke frå føresette. Munnleg samtykke er tilstrekkelig. Det er ikkje behov for samtykke ved observasjon på systemnivå, som t.d. læringsmiljø og dynamikk i barnegruppa.

Helsestasjon
Helsestasjonen skal bidra til barn si fysiske, psykiske og sosiale helse, og styrke og støtte foreldre i å meistre foreldrerolla. Helsestasjonen kan også avdekke sjukdom og skeivutvikling, og vere ein ressurs for barn og familiar som har behov for ekstra støtte og hjelp. Barnehagen kan kontakte helsestasjon for å få informasjon og rettleiing vedkomande enkeltborn. Munnleg samtykkje frå føresette er naudsynt.

Logoped
For barn med ulike språk- og stemmevanskar kan behandling hos logoped vere aktuelt. Barnehagen må ha skriftleg samtykke frå føresette for å kontakte logoped.

Kommunepsykolog
Kommunepsykologen kan gi rettleiing til barnehagepersonalet og føresette angåande lette til moderate psykiske plager. I enkelte saker kan det avtalast observasjon og vurdering. Ved behov kan kommunepsykologen også tilvise vidare til spesialisthelsetenesta. Samarbeid med kommunepsykologen krev samtykkje frå føresette (munnleg samtykkje er tilstrekkeleg). Barnehagen bør kontakte kommunepsykolog etter at dei hadde vore i dialog og fått råd hos helsesjukepleier eller koordinator for støttetiltak.

Kommunepsykologen er også involvert i førebyggjande arbeid og systemarbeid innanfor psykisk helse i kommunen.

Kommunal fysioterapeut
Fysioterapeuten kan bidra med vurdering og behandling av motorisk skeivutvikling, asymmetri, feilstillingar eller smerter i musklar og skjelett. Fysioterapeuten kan også rettleie barnehagepersonalet og føresette i korleis fremme rørsleutvikling.

8. Tverfaglige samhandling for å fremje tidleg innsats og førebyggje mobbing og psykisk uhelse

8.1. TVERRFAGLEGE SAMHANDLINGSGRUPPER (TSG)

Formål
TSG skal sikre at fleire fagområde og profesjonsgrupper samarbeider for å sikre at barn og unge får eit heilskapleg og godt tilbod så tidleg som råd er.
•   TSG har mål om å arbeide meir førebyggjande og systemretta enn individretta, med fokus på eit heilskapleg og inkluderande tilbod for alle.
•   TSG vil arbeide aktivt for eit trygt og godt læringsmiljø for alle born/elevar.
•   TSG kan bistå i høve planlegging, iverksetting og evaluering av både system- og individretta tiltak.
•   TSG vil bidra til at ein tidleg skal kunne fange opp og avdekke behov for
tilrettelegging og tiltak for å ivareta fagleg, sosial og kulturell inkludering, både hos einskildborn/elevar og grupper.
•   Born/elevar som har eksisterande ansvar/samarbeidsgruppe skal ikkje drøftast eller følgjast opp av TSG.

Forventa resultat av TSG
•   TSG vil bidra til å oppnå målsetjinga i visjonen i Kvalitetsplan for sektor for oppvekst; “Volda kommune har trygge barn og unge som deltek, meistrar og lærer”.
•   Auka tverrfagleg samhandling vil bidra til å fange opp og avdekke behov for inkludering og tilrettelegging i barnehage- og skulemiljø, hos grupper/klasser og enkeltbarn/elevar, både fagleg og sosialt.
•   Barnehagar og skular vil i større grad enn tidlegare arbeide førebyggjande og systemretta ved å ha fokus på heilskapleg tenking.
•   Heilskapleg tenking og samhandling vil gi gode rutinar og betre praksisen i sektoren. Det vil gjere det lettare og raskare å ta kontakt med rett fagområde ved behov for støtte.
•   vurdering av tiltak.
•   Både sektoren som heilskap og den enkelte barnehage og skule får eit tettare samarbeid, og vil gjennom det oppnå auka kompetansedeling, forståing og innsikt på tvers av fagområde. Dermed vil ein gjennom godt systemarbeid oppnå tidleg og samordna innsats for barn og unge, og deira familiar.

Samansetjing av TSG
Barnehage: Styrar, PPT, helsesjukepleiar, barnevern, koordinator for støttetiltak, evt ein pedagog.

Skule: Rektor, PPT, helsesjukepleiar, barnevern, kommunepsykolog, evt miljørettleiar og/eller pedagog.

Barnehage og skule i felles TSG møte: Styrar, rektor. PPT, helsesjukepleiar, barnevern, kommunepsykolog/koordinator for støttetiltak, evt miljørettleiar og/eller pedagog.

Alle har fast vara med unnatak av dei som er einaste fagperson i si stilling.
I enkelte tilfelle vil det vere nødvendig å ha med andre fagpersonar som til dømes BUP,logoped, kommunepsykolog, politi, fysioterapeut, programrådgjevar, andre.

Organisering og møteplan
Talet på einingar og ulik storleik gjer det naudsynt å slå saman einingar. Med grunnlag i innspel og geografiske vurderingar er det sett opp følgjande 12 TSG einingar:

- Mork barnehage og Mork skule
- Folkestad barnehage og Folkestad skule
- Lauvstad barnehage, Dalsfjord skule og Ulvestad barneskule
- Austefjord skule og Hornindal skule
- Hornindal barnehage og Tunåsen barnehage
- Trollsletta barnehage og Røysmarka barnehage og Rotset barnehage
- Engeset barnehage og Øyra barnehage
- Oppigarden barnehage og Hjellbakkane barnehage
- Bratteberg barnehage
- Bratteberg skule
- Øyra skule
- Volda ungdomsskule

TSG skal ha ein fast møtedag i veka, t.d. torsdag. Det er vurdert naudsynt å ha fleire TSG møte pr dag, og nokre grupper vil ha parallelle møte. Møtelengd er satt til 1,5 time.

Møtepunkt kl 12.00 for første TSG-eining. Andre TSG-eining møter kl 14.00/14.30.
Einingar kan bytte på møtestad, t.d. Folkestad- Dalsfjord. Tilrår eit fast oppsett
eventuelt bytte av møtedag/tidspunkt ordnast internt mellom einingar. Dette må avklarast i god tid, jf møteinnkalling/saksliste.

Meir om organisering av møter, årshjul for møteplan, evaluering osv. i «Mandat, formål, organisering og innhald i dei tverrfaglege samhandlingsgruppene».

8.2. Ressursteam for barnehagar og skular

Føremål
Ressursteamet er ein del av kommunen si satsing på tidleg innsats for å oppdage og førebygge vanskar hos barn og unge. Tiltaket er eit lågterskeltilbod til foreldre, barnehagar og skular i kommunen, med mål om å snu ei uheldig utvikling så tidlig som mogleg. Både foreldre, barnehagar og skular kan melde opp saker til teamet.
Ressursteamet vil frå hausten 2020 bli delt i to ulike team. Eit barnehageteam og eit skuleteam. Teama vil ha møtepunkt siste torsdag, men annankvar månad. Dei to teama vil ha noko ulik samansetjing.

Samansetjing av Ressursteam barnehage
Teamkoordinator: helsesjukepleier v. Volda helsestasjon.
Faste deltakarar: Teamkoordinator, Psykisk helsevern for barn og unge BUP Volda (2 repr.), BVT, PPT, Koordinator for støttetiltak barnehage, kommunepsykolog. I tillegg kjem dei som kjenner barnet som er oppmeldt (foreldre, tilsette i bhg, helsesjukepleiar og/eller evt. andre).

Organisering og møteplan
Møtetidspunkt: Siste torsdag annankvar månad. Møtetidspunkt: Klokka 12.30 til 15.30.

Ein set av 1time pr sak, dvs. inntil 3 saker pr møte. Det blir sett av 45 min. til kvar sak. Oppmelding av sak: Til teamkoordinator pr tlf. 700 58 820 eller 47 45 84 65.
Frist for oppmelding er 1 veke før ressursteam. Oppmeldar skal gi skriftleg informasjon om saka i forkant. Koordinator har ansvar for å vidareformidle informasjon til BUP og øvrige faste deltakarar.

Flytskjema støttetiltak

Sist endra 17.07.2025 14:49

Støttetiltak i barnehagen

Kontakt